4.2.1

Tvisten reiser spørsmål om Bjørn kan få erstatningsansvar for de skadene som oppstod i forbindelse med eksplosjonen under kjemiforsøket.

Ansvarsgrunnlaget
Ansvarsgrunnlaget er den ulovfestede skyldregelen.

Kravet til ansvarsgrunnlag er oppfylt hvis vi kan konstatere at Bjørn var uaktsom. Spørsmålet om uaktsomhet avgjøres etter en nærmere vurdering av de momentene som vanligvis inngår i aktsomhetsvurderinger.

For det første har skolen et reglement (forskrift) for elevforsøk i fysikk, kjemi og andre realfag. Bjørn har antakelig brutt skolens reglement på flere punkter. Han hadde for mange elever under forsøket. Det kan ha ført til at han ikke maktet å overvåke og føre nødvendig kontroll med hva elevene foretok seg. Flere elever ble skadet i øynene som følge av at de ikke brukte vernebriller. Luftingen var heller ikke forskriftsmessig. Dersom Bjørn ikke kjente til reglementet, burde han ha spurt ledelsen om det forelå et slikt reglement. Som kjemilærer, burde Bjørn vite hvilke farer som kan oppstå, og hvilke forhåndsregler som en må ta under slike eksperiment. Bjørn har derfor ikke opptrådt som en ellers fornuftig og aktsom kjemilærer, ville ha gjort i et tilsvarende forsøk. Vi kan derfor konkludere med at Bjørn har brutt forskrifter og uskrevne regler om hvordan en lærer skal gjennomføre forsvarlige forsøk i undervisningen.

Et annet viktig moment er om handlingen (å utføre dette kjemieksperimentet) var farlig eller ikke. Øyeskadene til elevene viser at denne handlingen kan karakteriseres som farlig. Her kan vi i tillegg nevne at handlingen kunne hatt stor skadeevne for elevene, som er et annet moment i aktsomhetsvurderingen. Dette burde Bjørn ha forstått og handlingen hans kan derfor betraktes som uaktsom.

Det konstateres at kravet til ansvarsgrunnlag etter den ulovfestede skyldregelen er oppfylt.

Årsakssammenheng
Det er sannsynlig at det foreligger en årsakssammenheng mellom skadene og forskriftsbruddet. Dersom den skadevoldende handlingen tenkes borte, ville skadene ikke inntrådt. Med færre elever kunne Bjørn hatt bedre kontroll med hva som foregikk. Eksplosjonen kunne ha vært unngått med tilstrekkelig lufting, og elevene kunne unngått skader i øynene dersom Bjørn hadde sørget for at de hadde brukt vernebriller. Dermed kan vi konkludere med at det foreligger en tilstrekkelig årsakssammenheng mellom handlingen og skaden.

Påregnelighet
Det er påregnelig at disse skadene kunne oppstå som følge av forskriftsbruddet i og med det foreligger en nær sammenheng mellom den uforsvarlige handlingen og de påfølgende skadene. Bjørn burde ha sett faremomentene. Øyeskader er noe av det nærmeste en kan tenke seg som følge av uforsiktig gjennomføring av elevøvelser i kjemi. Konklusjonen blir etter dette at kravet til påregnelighet er oppfylt.

Økonomisk tap
Det foreligger et økonomisk tap fordi elever med øyeskader har regninger fra legebesøk.
Konklusjonen blir at det foreligger et økonomisk tap.

I dette tilfellet foreligger det personskader. I slike tilfeller er det viktige regler om unntak fra kravet til lidt økonomisk tap. I tillegg til tap for lidt økonomisk skade, vil elevene ha krav på erstatning for tap i framtidig erverv og for framtidige utgifter. Øyeskader kan føre til slike tap, jf. skadeserstatningsloven § 3-1. Dessuten vil elevene ha krav på eventuell ménerstatning etter § 3-2, eventuelt § 3-2 a hvis de ikke har fylt 16 år. Ved betydelige øyeskader kan ménerstatning bli utmålt til betydelige beløp.

Dersom Bjørns uaktsomhet blir ansett som grov, kan det også bli aktuelt for noen av elevene å kreve oppreisning etter § 3-5. Det er neppe aktuelt i et tilfelle som dette.

Konklusjon
Konklusjonen blir at Bjørn har pådratt seg et erstatningsansvar overfor de skadde elevene siden samtlige erstatningsvilkår er oppfylt.

Kommentar:
Oppgaven er plassert før framstillingen av arbeidsgiveransvaret på side 188. Det mest praktiske for de skadelidte er å holde skolen erstatningsansvarlig som arbeidsgiver for Bjørn. Et selvstendig erstatningsansvar for Bjørn kan bli betydelig nedsatt etter regler om lemping, jf. § 5-2, noe som ikke er tilfellet i samme grad for krav som blir rettet mot skolen.

4.2.2

Tvisten dreier seg om legen kan bli erstatningsansvarlig etter feilmedisinering av pasient. Et eventuelt ansvarsgrunnlag er den ulovfestede skyldregelen (culparegelen).

(Historien er fortalt meg av en lege og skal visstnok stamme fra virkeligheten)

Ansvarsgrunnlaget
Spørsmålet er om vilkårene for å konstatere uaktsomhet er oppfylt. Vi vurderer derfor handlingen i forhold til de momenter som det er vanlig i slike aktsomhetsvurderinger.

Legen kan ha brutt forskrifter om kontroll av medisinering. Alle sykehus har strenge regler for kontroll i forbindelse med medisinering. Dessuten vil uskrevne regler om slik kontroll sikkert være brutt når en lege uten nærmere undersøkelser og selvstendige vurderinger, legger til grunn en egen tolking av etiketten på medisinboksen. Selv om den språklige forståelsen av 2 piller x 1 gir rom for tolking, er det kritikkverdig av legen ikke å spørre andre til råds. Han kunne for eksempel spurt pasienten.

Skadeevnen til feilmedisinering er stor fordi feil dosering kan føre til døden. Dette taler for skjerpede krav til aktsomheten.

Vi konstaterer at det foreligger ansvarsgrunnlag i den ulovfestede skyldregelen

Årsakssammenheng
Her er det ikke tvil om årsakssammenhengen. Det er tydelig at handlingen til legen (feildosering) medførte døden for pasienten og at det derfor er en direkte sammenheng mellom handlingen og følgen av handlingen.

Påregnelighet
Vilkåret for påregnelighet er også oppfylt i og med det var en nær sammenheng mellom det å gi for mye medisin og døden. Legen burde forstå og forutse konsekvensen av feilmedisinering.

Økonomisk tap
Tap av forsørger for etterlatte, er økonomisk tap som gir erstatning slik at vilkåret er oppfylt.

Siden samtlige vilkår er oppfylt, konkluderer vi med at legen kan få erstatningsansvar etter den ulovfestede skyldregelen.

Det er nok mest praktisk for de etterlatte å påberope seg arbeidsgiveransvaret i § 2-1 som grunnlag for erstatningskravet.

4.2.3

Spørsmålet er om Petter kan få erstatningsansvar.

Ansvar forutsetter for det første et ansvarsgrunnlag. Det mest aktuelle synes å være den ulovfestede skyldregelen. Petter må kunne bebreides for å ha handlet uaktsomt. Det er opplyst at han mistet kontrollen over gressklipperen. Det antas å være nok til å konstatere uaktsomhet og grunnlag for ansvar.

Det kan i prinsippet stilles spørsmål om ansvar på grunnlag av bilansvarsloven. Denne loven gjelder skade som «motorvogn gjer». Dersom gressklipperen er motorvogn i henhold til bilansvarsloven § 3, får Petter objektivt ansvar for skadene. Vi har ikke nok opplysninger om gressklipperen til å avgjøre om den kan være motorvogn, og vi legger derfor til grunn at bilansvarsloven ikke får anvendelse.

Det foreligger årsakssammenheng mellom handlingen og tapet. Spørsmålet blir om hele tapet skal bedømmes som påregnelig.

Hvis retten mener at et økonomisk tap på kr 100 000 er urimelig og ønsker å begrense selgerens ansvar, må den enten erkjenne at full erstatning er kr 100 000, men at ansvaret kan lempes etter skadeserstatningsloven § 5-2. En annen mulighet er å bedømme deler av tapet som upåregnelig. I dommen om student Skridshoels hund i RT-1877-828 kom flertallet fram til at studenten skulle betale full erstatning for en spesielt verdifull speilglassrute som ble knust som følge av studentens uforsiktige håndtering av sin hund. Lødrup nevner i Erstatningsrett (Gyldendal, 5. utgave, side 295) at full erstatning er hovedregelen i norsk rett. Skadeserstatningsloven § 5-2 kan føre til lemping, særlig når skyldgraden anses som liten. Det antas derfor at Petter i utgangspunktet må betale kr 100 000 i erstatning, men det er nokså sannsynlig at kravet vil kunne lempes etter § 5-2. Hvor mye, overlater jeg til en diskusjon mellom lærer og elever der Petters skyldgrad bør spille en avgjørende rolle for resultatet.

4.2.4

Læreren har løsningsforslag